Klimaet på jorda er i dramatisk endring. Millioner av mennesker vil bli miljøflyktninger dersom ikke utslippene av klimagasser reduseres. Råde skal også ta sitt ansvar for å redusere de globale utslippene av klimagasser. Råde Venstre vil legge dette til grunn for alle politiske vedtak, og gjøre Råde til en av de fremste kommunene i Norge til å ta i bruk ny miljøteknologi.

Energieffektivisering er avgjørende for å redusere utslipp av klimagasser og sikre framtidig energiforsyning. Særlig er det viktig at nye bygninger krever lite oppvarming og er fleksible for ulike oppvarmingsløsninger.

Kommunen har et særlig ansvar når det gjelder å ta i bruk nye og mer miljøvennlige løsninger. Alle nybygg, all oppvarming og all transport i kommunens regi skal være klimavennlig. For å følge opp at kommunen faktisk gjør jobben sin må forpliktende planer og god rapportering følges tett opp.

En av de viktigste, men lite kjente, miljøutfordringene er det biologiske mangfoldet. Råde kommunen må ha større fokus på vårt biologiske mangfold og arbeide for at dette blir ivaretatt i større grad enn hva som gjøres i dag. Dette må kartlegges og det må utarbeides folkelig informasjon om hvor de ulike artene befinner seg, hvordan de ser ut, hvilke krav de har til livet og hva som skal til av skjøtsel for å beholde dem i kommunen til glede for oss og for kommende slekter. Alle planlagte reguleringsplaner og annen arealbruk må ha en vurdering av hvilket biomangfold som berøres. Her bør Råde bli en foregangskommune. Her bør skolene engasjeres, lærere på alle nivåer (inklusive Tomb) og gjerne også høyskolen i Østfold samt nasjonale forskningsmiljøer.

Råde kommune har et spesielt ansvar i forhold til Vansjø. Råde Venstre krever fullstendig stopp av fosfatutslippene fra landbruket rundt Vansjø. Alle bruk med tilknytting til Vansjø skal følge gjødselsplaner godkjent av landbrukskontoret.

For å stimulere til mer miljøvennlig avfallshandtering er det gunstig med mindre avfall og mer kompostering. Råde Venstre ønsker å belønne de som kildesorterer og har komposthaug gjennom at de får reduksjon i de kommunale avgiftene.

Rådes utslipp av klimagasser skal halveres i forhold til 1990-nivå innen 2030. Lavere klimautslipp er et felles ansvar og en felles mulighet.

Christian Holstad Lilleng
Ordførerkandidat Råde Venstre

Råde kommune skal være en kommune som er en forutsigbar støttespiller for næringslivet. Om det gjelder reguleringer, skjenketider eller åpningstider, så skal kommunen være en medspiller, og ikke en motspiller.

Råde Venstre mener kommunale avgifter og gebyrer skal holdes på et så lavt nivå som forsvarlig, og skal ikke koste mer enn det tjenesten faktisk koster. Skjemaveldet må begrenses, og det skal være enkelt å rapportere, søke om og klage på det som kommunen krever av næringslivet og befolkningen, elektronisk.

Kommunen er selv en betydelig næringsaktør, gjennom store innkjøp, vedlikehold og som arbeidsgiver for lærlinger. Vedlikeholdet av offentlig infrastruktur må systematisk bedres, og alle etterslep må minimeres. Kommunen må bli flinkere på å rekruttere og følge opp lærlinger.

Råde kommune skal være enkel og rettferdig for næringslivet. Råde Venstre vil derfor at all saksbehandling for næringslivet skal kunne skje elektronisk og dermed redusere skjemaveldet, og at kommunens servicekontor blir mer tilgjengelig for brukere gjennom lengre åpningstider, bedre markedsføring og tettere kontakt med næringslivet. Råde Venstre ønsker videre at det opprettes et næringsforum der sentrale politikere og næringslivsrepresentanter møtes minimum hver annen måned for å diskutere næringspolitikk og hvordan tilrettelegge best mulig for næringslivet i Råde.

For å øke åpenheten rundt kommunen er det viktig å ha stor åpenhet og innsyn i anbudsprosesser og annen kommunal saksbehandling for å forebygge korrupsjon og styrke den kommunale revisjonen. Råde Venstre ønsker også at næringsliv og befolkning enkelt skal kunne se på kommunens hjemmesider hva kommunen bruker og tjener penger på.

Christian Holstad Lilleng
Ordførerkandidat Råde Venstre

Råde Venstres hjemmeside.

Den siste tide har det vært diskutert frem og tilbake om skolestrukturen i Råde kommune. Forslag om bygging av nye skoler, sammenslåing av skoler eller flikking på de nåværende skolene har vært diskutert opp og i mente. Under siste kommunestyremøte ble konklusjonen at man måtte utrede mere og at man derfor antakelig ikke kommer til noen konklusjon før til neste høst.

Forslaget som ble diskutert under siste kommunestyremøte kom fra den såkalte”Plangruppen for skolebruksplanen”. Plangruppen består av rektorene og representanter fra samarbeidsutvalgene ved Karlshus og Spetalen skoler, og elevrepresentanter og tillitsvalgte fra de to skolene. At denne plangruppen ikke har med representanter fra ungdomsskolen er underlig i og med at ungdomsskolen i høyeste grad kan bli påvirket av skolebruksplanen dersom kommunestyret bestemmer seg for å gå for løsningen med to 1-10-skoler, men det er en annen diskusjon.

At Råde Arbeiderparti er for å bygge en ny 1-7-skole i Saltnes er allment kjent, både gjennom at de flagget denne saken i kommunestyremøtet og gjennom leserbrev og oppslag i lokalpressen i for- og etterkant av møtet. Råde Venstre er enige med Arbeiderpartiet at man skal bygge en ny skole i Saltnes, men vi er veldig opptatte av at dette skal skje demokratisk og ryddig.

AP ble nedstemt i kommunestyret – et kommunestyre som mer eller mindre følger Plangruppen for skolebruksplanens anbefalinger. Men Rådmannen i Råde, Morten Svagård vet råd; når Ap ikke får igjennom sitt forslag prøver han nå alternative løsninger da de demokratiske prosessene ikke gir de resultatene AP vil ha; han foreslår til torsdagens kommunestyremøte å UTVIDE Plangruppen med tre representanter; fagansvarlig Saltnes Barnehage, en representant for Råde Idrettsråd og en representant for Nærmiljøutvalget i Saltnes. Dette medfører at Karlshus vil sitte med fire representanter i Plangruppen, mens Spetalen/Saltnes vil sitte med seks dersom kommunestyret vedtar forslaget. Rådmannen har dermed med et pennestrøk gjort om en demokratisk sammensatt Plangruppe til at den består av et flertall som naturlig nok vil nyte godt av et flertall for Arbeiderpartiets forslag! Dette lukter det vondt av.

Vi vil igjen understreke at Råde Venstre er enig med Råde Arbeiderparti i saken om ny skole i Saltnes (vi vil aller helst en 1-10-skole), men det skal skje med åpne kort og demokratisk, og ikke gjennom konkelimonke som dette.

Det er med undring, og kanskje en liten følelse av misstro, jeg observerer hvordan GD bedriver politisk sensur på sin Facebook side. Lokalavisen bruker mye tid og krefter på å reklamere for denne siden, hvor lesere oppfordres til å delta med bidrag, kommentarer og sende inn bilder med mer. Blant annet lokkes det med iPhone 4 som premie – ikke verst!

Jeg la inn et bidrag to ganger nå i helgen, og begge ble fjernet to ganger. Jeg gjorde ikke mer enn å lage en lenke på GD sin facebook side der jeg tok opp en viktig sak i deres region; Vi har laget en side der vi ønsker Mikkel Dobloug fra Venstre som ordfører i Nord Fron. Siden vokste til 70 medlemmer i løpet av noen timer, og den vokser fortsatt.

Så er det er altså sant det jeg hører fra venner og bekjente som bor i Gudbrandsdalen; at GD er en klubbavis for Arbeiderpartiet – der andre politiske meninger, og saker som ikke passer inn i avisen meningsfelt, skal sensureres bort. Ryktet har spredd seg helt ned hit til Østfold, og vi føler med alle dere der ”uppi dalen” som ikke kan lese nøytrale nyheter, men må stole på en redaksjon som er sterkt ensfarget. Vi priser oss lykkelig over å ha hele tre aviser som dekker vår kommune, noe som gjør at dekkingen er bred og balansert.

Det legges mye ut på siden til GD, mye som ikke angår noen egentlig, noe som på godt norsk kalles agurk- eller kalkunnytt. Det at noen ønsker Dobloug som ordfører i Nord-Fron er altså noe GD ikke liker og dermed sensurere. Det skal bli spennende å se hvordan Venstre og Dobloug vil styre Nord Fron etter valget i 2011. I mellomtiden må du som leser av GD huske at det finnes fler partier og dyktige kandidater enn dem GD driver politisk reklame for.

Christian Holstad Lilleng
Engasjert innbygger fra Råde i Østfold

Østfold Venstre krever fullstendig stopp av fosfatutslippene fra landbruket rundt Vansjø. Alle bruk innen nedslagsfeltet for Morsa-vassdraget skal følge gjødselplaner godkjent av landbrukskontoret i hver enkelt kommune.

For tredje året på rad slapp man i år å henge opp skilt rundt Vansjø med ”Bading forbudt” på. Giftalgene er på retur og siktedypet i Vansjø er forbedret betraktelig. Men som Vansjø-entusiastene Per Arild Simonsen og Jan Roth Nilsen forklarer i Moss Avis 11. september, så er det altfor tidlig å friskmelde Vansjø. Det er umulig å si om denne situasjonen vil vedvare da det er en kompleks situasjon avhengig av temperatur, sollys, vær- og vindforhold som styrer utviklingen i Vansjø.

Den største kilden til forurensing av drikkevannskilden til hele Mossedistriktet er det omkringliggende landbruket. Hovedproblemet er avrenningen til innsjøen hvor overflatevann og avløp fører med seg jordpartikler, organiske stoffer, kjemikalier og planteernæringsstoffer som fører til overgjødsling i Vansjø.

Tidligere var det et uttalt mål om at Vansjø skulle renses innen 2015, men allerede i fjor måtte målet justeres til tidligst 2016-2017. Fosfatinnholdet i bekkene rundt Vestre Vansjø er redusert med 30% de siste fem årene, men allikevel er det en lang vei å gå til man kan friskmelde selve Vansjø.

Østfold Venstre mener at det er mulig å drive bærekraftig landbruk også rundt Vansjø. Dette kan gjøres ved at mengden av tilført fosfat reduseres samtidig som gjødslingen tilpasses jordsmonn, driftsform og avrenningsbetingelser. For enkelte jordtyper kan det være aktuelt å kreve fosfatfri drift.

Vi krever derfor at all gjødsling i nedslagsfeltet til Vansjø utføres etter godkjente gjødselplaner. Slik kan vi også sikre en bærekraftig landbruksnæring i dette viktige jordbruksområdet.

Christian Holstad Lilleng
Østfold Venstre

Christian Holstad Lilleng har ambisjoner for fler enn seg selv, sin familie og sine venner. Han har ambisjoner for hele Råde, og for dem som er glade i sitt nærmiljø.

Han kunne ha valgt den enkle vei, meldt seg inn i ambisjonsløse AP, kranglete FRP, eller erkekonservative Høyre. Istedet valgte han norges eldste og eneste liberale parti. Partiet uten særinteresser, som ikke opptrer som løpegutt for hverken kapitalen, eller fagforeninger.

Christians ståpåvilje og engajsement for idrett, samfunn og lokaldemokrati har blit lagt merke til. Han er en god samfunnsdebatant, han har politisk teft og ser muligheter der andre politikere for lengst har møtt veggen.

Jeg anbefaler Christian på det varmeste som ordførerkandidat.

Lykke til med valget

De siste dagene har det vært debatt rundt ytterligere nedskjæringer på Råde bo- og servicesenter. Fordi det sittende flertall i kommunestyret, AP/SP/Krf, sammenlikner vårt sykehjem med andre sykehjem – uten å ta hensyn til blant annet den lite hensiktsmessige planløsningen – har et enstemmig kommunestyret vedtatt å skjære ned på bemanningen. Vi i Råde Venstre har advart mot dette, fordi vinningen kommer til å gå opp i spinningen pga enda høyere arbeidspress og dermed store sjanser for et større sykefravær.

Det som forundrer oss i Råde Venstre er at det ikke er noen av partiene i kommunestyret som har tatt seg bryet av å gjøre en analyse av kommuneadministrasjonen for å se om man heller kan kutte her enn i omsorgssektoren. Ser man på de siste analysetallene fra sentralt hold er det tydelig at Råde har mye å spare på å effektivisere kommuneadministrasjonen.

Råde kommune har blant annet en veldig høy administrasjonsutgift i prosent; hele 11,5, av samlede utgifter – noe som er over tre ganger så høyt som f.eks Lindås kommune som er nede i 3,5 av samlede kommunale utgifter. Tilsvarende for antall årsverk i kommuneadministrasjonen i Råde i prosent av samlede kommunale årsverk er på 15,9, noe som er over dobbelt så mye som f.eks Larvik som har kun 6,8. I tillegg har Råde nesten tre ganger så mange årsverk i administrasjonen per 1000 innbygger som for eksempel Alta som har 3,3 årsverk pr 1000 innbyggere. Råde har 9,5 årsverk per 1000 innbyggere.

Lønnsmessig så er det også veldig dyrt i Råde kommune. Lønnen til politikerne er tre ganger så høy sett i forhold til antall innbyggere i Råde enn for eksempel Karmøy. Sistnevnte med kr. 111,- pr innbygger mot Rådes kr. 352,-. Lønnen til administrasjonen per innbygger er ikke fullt så ekstremt høy i forhold til andre, men fortsatt bruker Råde over halvannen ganger så mye som for eksempel Larvik.

All statistikk viser dermed at Råde kommune har mye å spare på å effektivisere administrasjonen. Gjennom å se på hva andre kommuner gjør kan man se hvor man kan justere og spare. I stedet vedtar altså et enstemmig kommunestyre med å kutte der det trengs mest tillegg og hvor det kommer til å bli størst utfordringer i årene som kommer; i eldreomsorgen.

Råde Venstre håper kommunestyret snur i saken ved neste kommunestyremøte og heller kutter i antallet papirflyttere enn i antallet omsorgsarbeidere.

En av bautaene i norsk språkhistorie, Ivar Aasen skrev i 1836 ”_Denne nye sprogform skulde dog aldeles ikke paabydes og paanødes; man skulde oppmuntre til dens Brug, men ellers lade Enhver bruge det Nye eller Gamle efter eget Godtbefindende_”. For Aasen var ikke tvang noe alternativ i sidemålbruken. Man skulle bruke det som passet best for en selv. Slik er det ikke i dag med tvungen sidemålsundervisning dersom man da ikke er dyslektiker eller har fremmedspråklig bakgrunn.

Norskfaget er, med sine tre karakterer, unikt når det kommer til vurdering. I dette faget skal elevene vurderes så mye at det for samvittighetsfulle elever og lærere lett kan fremstå som altoverskyggende. Der man i andre fag får relativ god tid til å forberede enhver vurderingssituasjon, har man en tredjedel av tiden i norsk. Dette reduserer elevenes muligheter til å jobbe grundig med faget, og det er uten tvil slik at norsklæreren får mindre tid til å fokusere på undervisningsdelen. En karakter mindre i faget ville frigjøre tid til å arbeide aktivt med tekster skrevet på elevens sidemål. Sidemålstekstene, både skjønnlitterære og faglitterære, kunne da få skinne i kraft av seg selv, og ikke blekne i kraft av å være representanter for ”tvangsspråket” slik det er i dag.

Sidemålskarakteren er, i likhet med hovedmålskarakteren, en skriftlig karakter. Det betyr at det som ligger til grunn for elevens karakter i sidemål kun er basert på elevens skrivekompetanse. Dette innebærer at alle de historiske og kulturelle faktorene knyttet til sidemålet både kan og bør ivaretas helt uten sidemålskarakter i norskfaget. Det er faktisk slik at en egen sidemålskarakter kan stå i veien for sidemålsundervisningen.

Sidemålsopplæring skal fremdeles være en viktig del av norskfaget. I studieforberedende opplæring må begge målformer i større grad inkluderes i andre skolefag enn norsk, slik at elevene blir eksponert for begge målformer gjennom hele skolegangen.

Østfold Venstre mener at sidemålskarakteren skal fjernes fra både grunnskolen og videregående skole for at man bedre skal kunne ivareta norskundervisningen i sin helhet.